Fasadesikring i Oslo
Ved mistanke om løse fasadedeler må risiko og tilgang vurderes før ordinært vedlikehold. Skill midlertidig sikring fra den permanente utbedringen.
Dette bør dere få avklart
- Første vurdering: Kvalifisert vurdering av behov for sikring
- Midlertidig sikring: Ansvar, kontroll og eventuelle begrensninger
- Varig utbedring: Undersøkelse og plan for avslutning av sikringen
Forstå bygningsdelen
Avsperring, skadet gesims, overdekket passasje og reparasjon
Trykk på et tall i bildet for å zoome inn og fremheve forklaringen.
Registrer hvor mennesker ferdes under den berørte fasaden.
La fagfolk vurdere gesims, puss, stein og innfestinger.
Avklar nødvendig avsperring og hvem som følger den opp.
Bestill videre undersøkelse og reparasjon etter sikringen.
Når bør fasaden vurderes for sikring?
Løse deler, avskalling eller synlig endring i en fasadedel bør beskrives og meldes til ansvarlig for bygget. Hold avstand til et område der det kan falle ned materiale. Ved umiddelbar fare for personer kontaktes nødetatene. Ikke gå opp på stige eller bank løs materiale for å undersøke selv.
Midlertidig sikring og permanent reparasjon
Midlertidig sikring handler om å håndtere det aktuelle risikoområdet mens videre tiltak avklares. Det kan berøre ferdsel og tilgang rundt bygget. Hvilken løsning som er egnet, må vurderes på stedet.
Permanent reparasjon skal håndtere skaden som ligger bak sikringsbehovet. Det kan kreve en bredere undersøkelse enn den første gjennomgangen. Et oppdrag som bare gjelder midlertidig sikring må derfor ikke registreres som at hele fasaden er ferdig rehabilitert.
- Skill også mellom observasjon og frigivelse: at det ikke har falt ned mer materiale er ikke alene et grunnlag for å fjerne en avsperring.
- Avtal hvem som kan gjøre den vurderingen.
Fra situasjon til varig tiltak
Sveip i tabellen for å se alle kolonnene →
| Omfang | Hva det gjelder | Hva må avklares? |
|---|---|---|
| Første vurdering | Skade og utsatt område | Kvalifisert vurdering av behov for sikring |
| Midlertidig sikring | Avgrenset tiltak og oppfølging | Ansvar, kontroll og eventuelle begrensninger |
| Varig utbedring | Årsak og reparasjon | Undersøkelse og plan for avslutning av sikringen |
Sikring må omfatte området rundt fasaden
Ved mulig nedfall er spørsmålet både hvor skaden sitter og hvem som kan bli utsatt under den. Innganger, fortau, gårdsrom og varelevering kan påvirke hvordan området må håndteres. Registrer det som kan observeres fra trygg avstand, og få en kvalifisert vurdering av situasjonen. Ikke gå inn under løse partier for å skaffe bedre bilder.
Guiden om løs puss og nedfallsfare beskriver opplysninger som er nyttige ved henvendelsen. Utførelsen av arbeid i høyden krever egen planlegging; Arbeidstilsynets veiledning forklarer hvorfor adkomst og vern må velges for oppgaven.
Hva skal en sikringsvurdering avklare?
- Be om at vurderingen beskriver det berørte området, ferdselen under, tilkomst og behovet for midlertidige tiltak.
- Avklar hvem som har ansvar for sperringer og oppfølging.
- En sikret sone betyr ikke at hele fasaden er undersøkt eller ferdig reparert.
Fra midlertidig sikring til reparasjon
- Be om en egen plan for videre undersøkelse og varig utbedring.
- Den bør vise hvilke fag som trengs og hvilke bygningsdeler som omfattes.
- Dokumenter hva som eventuelt fjernes, særlig ved dekor eller eldre fasadedetaljer.
Bestill også oppfølgingen av den midlertidige løsningen
En sikringsbestilling bør vise hvilke områder den gjelder, hvilke begrensninger som fortsatt gjelder, og hvem som skal kontrollere løsningen videre. Beskriv hvordan endringer i skadebildet eller forholdene på stedet meldes. Styret trenger en tydelig kontakt og en plan for neste vurdering.
Midlertidig sikring avklarer ikke automatisk årsaken til skaden. Når situasjonen er håndtert, må det lages grunnlag for varig utbedring etter fasadesikring. Arbeidet kan for eksempel gå videre til pussrehabilitering eller betongrehabilitering, avhengig av hvilken konstruksjon som er berørt.
Kontroll og oppfølging
Avtal hvem som kan beslutte endring eller fjerning av sikringstiltakene. Samle rapport, bilder og utførte tiltak i byggets dokumentasjon. Legg videre kontroller og reparasjonsbehov i vedlikeholdsplanen med ansvarlig rolle og frist fastsatt ut fra den konkrete vurderingen.
Forbered en befaring
Beskriv bygget og det dere ønsker hjelp med. Bilder fra trygg avstand, tidligere rapporter og en kort beskrivelse av problemet gir et bedre utgangspunkt for å avklare neste steg.
Fortell om prosjektet →Spørsmål før dere bestiller
Kan vi fjerne løse biter selv?
Ikke undersøk eller fjern materiale fra et utsatt område på egen hånd. Hold avstand og få faglig vurdering av sikring og videre arbeid.
Er fasaden reparert når den er sikret?
Nei. Midlertidig sikring og varig reparasjon er forskjellige oppgaver. Rapporten må vise hva som faktisk er undersøkt og utført.
Hvem kan fjerne avsperringen?
Det må fremgå av sikringsplanen hvem som har ansvar og kan avgjøre det ut fra vurderingen av området.
Faglig bakgrunn og videre lesning
Neste spørsmål
Temaer som henger sammen
Løs puss og nedfallsfare: hva gjør styret? →
Når puss eller andre fasadedeler kan løsne over et område der folk ferdes, må sikkerheten avklares først. Hold avstand, hindre ferdsel i det utsatte området på en trygg måte og kontakt fagperson for vurdering.
Fra fasadesikring til varig utbedring →
Et sikret område trenger en plan for neste steg. Styret bør vite hva sikringen omfatter, hvilke undersøkelser som gjenstår og hva som må være dokumentert før tiltaket kan avsluttes.
Rehabilitering av pussfasader →
Løs puss, avskalling eller sprekker? Få oversikt over underlag, reparasjonsbehov og overflate før dere bestiller ny puss på fasaden.
Betongrehabilitering →
Rustmerker, sprekker og avskalling må undersøkes før reparasjonsmetoden velges. Se hva et betongprosjekt bør omfatte fra kartlegging til overlevering.
Balkongrehabilitering →
En balkong består av mer enn gulvflaten. Kartlegg betong, rekkverk, innfestinger og vannavledning før omfang og bruk under arbeidet avklares.
Sprekker i fasaden: hva bør dere registrere? →
Dokumenter plassering og utvikling før sprekken repareres. Sprekkbredde alene kan ikke brukes til å avgjøre årsak, sikkerhet eller riktig tiltak.