Betongrehabilitering i Oslo

Hva innebærer betongrehabilitering?

Arbeidet må beskrives ut fra skadetype, konstruksjon og eksponering. En overflatereparasjon, reparasjon ved armering og en konstruktiv forsterkning er forskjellige leveranser. Be om at tilbudet sier hvilken kategori tiltaket tilhører og hvem som har ansvar for prosjekteringen.

Weber beskriver flere reparasjonssystemer for betong. Leverandørens løsning er et grunnlag for det valgte systemet, ikke en diagnose for et konkret bygg.

Armering, karbonatisering og reparasjon

Armering er stenger eller nett som inngår i betongkonstruksjonen. Overdekning er betongen mellom armeringen og overflaten. Ved undersøkelse av en skade er det relevant å vite både hvor armeringen ligger og hvilke forhold den er utsatt for.

Karbonatisering endrer betongens alkalitet. Klorider er en annen påvirkning som kan være relevant ved armeringskorrosjon, altså rustangrep på armeringen. SINTEF beskriver slike mekanismer som grunnlag for skadevurdering. En rustflekk fastslår ikke alene hvilken mekanisme som gjelder på bygget.

Mekanisk reparasjon innebærer arbeid med skadet betong, avdekket armering og ny oppbygging. Det finnes også andre rehabiliteringsmetoder. Valget må bygge på undersøkelser og prosjektering; prosjektering betyr her å fastsette og dokumentere løsningen før utførelse. Reparasjonsmørtel og beskyttelse må inngå i et egnet system.

Reparasjon og beskyttelse har ulike oppgaver

Sveip i tabellen for å se alle kolonnene

Undersøkelsen skal styre reparasjonsomfanget

Synlig avskalling viser hvor overflaten er skadet, men gir ikke alene et fullstendig bilde av betongen eller armeringen. Undersøkelser kan blant annet omfatte kartlegging av skader og prøver som belyser karbonatisering eller kloridbelastning. Hvilke prøver som er relevante, må velges for konstruksjonen og beslutningen som skal tas. SINTEFs betonglaboratorier beskriver ulike typer materialundersøkelser.

• Be om at rapporten knytter resultatene til konkrete områder og anbefalte tiltak. Tilstandsanalyse av betong forklarer hva rapporten bør svare på.
• En oppsamling av måleverdier uten tolkning gir et svakt grunnlag for å prise arbeidet.

Undersøkelser før metodevalg

• Samle tegninger, tidligere rapporter og historikk om lekkasjer eller reparasjoner.
• Be rådgiveren beskrive behovet for målinger og prøver, hvilke spørsmål de skal besvare og hvilke områder som ikke kan vurderes uten tilgang.

Spør særskilt om funnene kan ha betydning for bruk, last eller sikring. En generell nettguide kan ikke avgjøre bæreevnen til en balkong eller fasadedel.

Arbeid, mengder og tillegg

Arbeidsbeskrivelsen bør skille mellom fjerning av skadet materiale, behandling av avdekket armering, oppbygging og eventuell overflatebeskyttelse. Metode og produkter velges samlet for den aktuelle konstruksjonen.

Avtal hvordan reparasjonsmengder registreres, og hva som skjer dersom omfanget blir større etter åpning. Bilder med plassering, mål og forklaring gjør det lettere å vurdere tilleggsarbeid.

Avtal kontroll før reparerte områder skjules

Betongrehabilitering kan innebære flere arbeidsoperasjoner før den ferdige overflaten blir synlig. Arbeidsbeskrivelsen bør angi hva som skal registreres underveis, hvem som vurderer avvik, og hvordan omfanget dokumenteres hvis reparasjonsfeltene endres. Dette er særlig viktig når tilbudet bygger på foreløpige mengder.

• Skill også mellom selve reparasjonen og eventuell beskyttende overflatebehandling.
• Den ene posten kan ikke uten videre erstatte den andre.
• Guiden om avskalling og rust i betong beskriver forskjellen mellom observasjon og årsak.
• Gjelder arbeidet balkonger, må kanter, innfestinger og overganger inngå i avgrensningen.

Hva bør følge overleveringen?

Be om skadekart og utførte reparasjonsområder, produktdokumentasjon, registrerte avvik og kontrollresultater. Ved konstruktive tiltak må relevant prosjekteringsdokumentasjon følge saken. Ta vare på materialet slik at neste undersøkelse kan sammenligne tilstanden med et kjent utgangspunkt.