Fasaderehabilitering St. Hanshaugen

St. Hanshaugen har en variert bebyggelse fra ulike perioder — fra 1880-tallsgårder til etterkrigsblokkene fra 1950–70-tallet. Bydelen har mange borettslag som ble stiftet på 1980- og 90-tallet med nå aldrende fasader som trenger totalrehabilitering. St. Hanshaugen har en tett bebyggelse av bygårder som ofte trenger fasaderehabilitering på grunn av alder og eksponering. I Ullevålsveien, Geitmyrsveien og langs Pilestredet finner man en tidsreise gjennom Oslos bygningshistorie. De eldste murgårdene fra 1880-tallet står side om side med funkisblokker fra 1930-tallet og standardiserte borettslagsbygg fra etterkrigstiden. Denne miksen gjør at vi ofte arbeider med svært forskjellige fasadetyper innenfor samme kvartal — noe som krever bred kompetanse og fleksibelt utstyr. St. Hanshaugen skiller seg fra nabobydelen Frogner ved at bebyggelsen er mer sammensatt og at borettslagene typisk har mindre kapital til vedlikehold. Mange styrer har opplevd at vedlikeholdsgjelden har vokst seg stor gjennom 1990- og 2000-tallet, og at fasaden nå krever totalrehabilitering fremfor enklere overflatetiltak. Vi ser ofte at balkongene er det svakeste leddet — armering som korroderer, betong som sprenges og rekkverk som mister forankring. Bydelen har også mange bygårder rundt Bislett og Adamstuen der fasadene er sterkt eksponert for vind og regn fra vest. Disse bygningene slites raskere enn fasader med mer skjermet beliggenhet, og trenger hyppigere vedlikeholdssykluser. Vi anbefaler tilstandsregistrering hvert femte år for bygg på St. Hanshaugen som vender mot vest eller nordvest.